Høringssvar Norges Kvinnelobby - NOU 2024: 4 "Voldtekt - et uløst samfunnsproblem"

Vi og våre medlemsorganisasjoner arbeider for å bekjempe all diskriminering av jenter og kvinner. Norges Kvinnelobby arbeider for jenters og kvinners menneskerettigheter i tråd med blant annet FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. 

Innledningsvis gjør vi oppmerksom på at vi tilslutter oss felles høringssvar sammen med Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) og 9 andre organisasjoner, inkludert flere av våre medlemsorganisasjoner, samt at vi tilslutter oss felles høringssvar fra Samtykkealliansen. Mange av våre medlemsorganisasjoner leverer selvstendige høringsinnspill.

I tillegg ønsker vi å gi følgende utdypende kommentarer til voldtektsutvalgets rapport:

Vi synes det er oppløftende å lese en voldtektutredning som bygger på en kritisk samfunnsanalyse. Slik vi leser rapporten legger den opp til både et samfunnskritisk perspektiv og et kjønnsperspektiv på voldtekt. Det blir helt avgjørende nå at det holdes fast i denne innfallsvinkelen hvis problemene med voldtekt omsider skal tas på alvor av myndighetene. 

Vi syns det er svært positivt at utvalget legger til grunn et kvinne- og kjønnsperspektiv i sin problembeskrivelse av voldtekt. For eksempel skriver utvalget følgende: “Voldtekt er en form for seksuell, kjønnsbasert vold som rammer en betydelig andel jenter og kvinner i Norge” 

Derimot er det kritikkverdig at utvalget ikke følger opp kvinne- og kjønnsperspektivet i sin gjennomgang av forslag og løsninger på voldtektsfeltet. I vår lesning av rapporten legger vi merke til at kjønnsdimensjonen faller ut når det gis beskrivelser av tiltak innen forebygging, oppfølging og hjelp. Dette fører oss til den samme kritikken som Norge gjentatte ganger har mottatt fra FN om kjønnsnøytral politikkutforming og lovverk. Norsk kvinnebevegelse har gjennom mange år reist kritikken om kjønnsnøytralitet ovenfor norske myndigheter. Vi ber derfor nå myndighetene og politikerne se det samme som oss, nemlig at kjønnsnøytral utforming av politikk og lovverk forhindrer en reell bekjempelse av diskriminering av kvinner og jenter i samfunnet. Dersom myndighetene skal lykkes med løsninger på voldtektsfeltet denne gangen, blir det helt nødvendig at de legger fra seg sine ideer om kjønnsnøytralitet i politikkutforming og lovverk.

Utvalget skriver at forebyggingsarbeidet må være tredelt. Utvalget skisserer forebyggende tiltak slik som holdningskampanjer og et løft for seksualitetsundervisningen, noe vi anser som relevant og fornuftig. Videre anerkjenner og støtter Norges Kvinnelobby utvalgets synspunkt om å ta særlig hensyn til sårbare grupper, jf. Istanbulkonvensjonen, i det nevnte forebyggingsløftet.

Når det gjelder sårbare grupper foreslår vi at kvinner i rus og psykiatri sikres egne bo- og behandlingstilbud for å vernes mot menns vold, både seksuell vold og annen vold. Felles hospitser/botilbud må ikke forekomme. Behandlingsopplegg for kvinner i rus må gis som kjønnsspesifikt tilbud. Jenter i militæret er i en sårbar situasjon. Vi foreslår at jenter i militærtjeneste innkvarteres på egne låsbare rom for å beskyttes mot medsoldaters trakassering, vold og voldtekt. 

Når dette med sårbare grupper er sagt, vil vi legge til at dersom de forebyggende tiltakene skal treffe, må de utformes i samsvar med de kjønnede realitetene. Vi registrerer at ingen av de tre forebyggingsnivåene nevner kvinnedimensjonen. Derfor ser vi behov for at det inkluderes et eksplisitt fokus på jenter og kvinner i forebyggingsarbeidet. Dette er på bakgrunn av at voldtekt er en kjønnsbasert voldsform. Omfangsundersøkelsene som utvalget selv refererer til viser at én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet, og at 16 prosent av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt.

Mangelen på likestilling mellom kvinner og menn har sammenheng med forkomsten av voldtekt. Det påpeker også utvalget selv: “Istanbulkonvensjonen og Kvinnekonvensjonen bygger på en forståelse av vold mot kvinner, herunder seksuell vold, som en kjønnet handling som er relatert til mangel på likestilling mellom kvinner og menn” Dette betyr at det eksisterer et skjevfordelt maktforhold mellom menn og kvinner på gruppenivå, noe som gjør kvinner og jenter til en sårbar gruppe i seg selv.

Norges Kvinnelobby ser med sterk bekymring på fremveksten av problematiske maskulinitetsidealer, porno og kvinnefiendtlige holdninger. Denne utviklingen er skremmende, skadelig og uakseptabel. I kapittel 10.2.5 sammenfatter utvalget flere studier som finner sammenhenger mellom bruk av porno og utøvelse av kjønnsbasert seksuell vold. Det er fortsatt behov for mer kunnskap. Derfor må det lyttes til FNs kvinnediskriminerings komité som anbefaler norske myndigheter å «allocate resources for research into the root causes and possible impact of oversexualized representations of girls and women in the media and the possible links between sexualization and pornography and gender-based violence against women and girls» 

Den økende pornografibruken, skadelige maskulinitetsidealer og kvinnefiendtlige holdninger må adresseres direkte i forebyggingsarbeidet. Vi etterlyser derfor at både holdningskampanjer og seksualitetsundervisningen i skolen er innrettet etter de kjønnede realitetene. Dette betyr blant annet at opplæring i kunnskap om samtykke, grenser og seksuell trakassering må styrkes for unge gutter særlig. 

På det rettslige området støtter Norges Kvinnelobby at Istanbulkonvensjonen (Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner) må inkorporeres i menneskerettsloven. Videre krever vi en umiddelbar innføring av en reell samtykkelov som baseres på “bare ja betyr ja”-modellen.  På dette punktet henviser vi derfor til felles innspill fra Samtykkealliansen og felles innspill fra LDO med flere, som Norges Kvinnelobby har tilsluttet seg på lik linje med flere av våre medlemsorganisasjoner. 

Vår medlemsorganisasjon Norsk Kvinnesaksforening har et annet syn på utformingen av en samtykkemodell, og vi viser til deres høringsinnspill på dette. 

Norges Kvinnelobby gir sin støtte til samtlige av utvalgets tiltak under delkapittel 22.5.14 om styrking av bistandsadvokatens rolle. Videre viser vi til innspillene fra Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) om voldserstatningsloven og rettigheter til bistandsadvokat for voldtektsutsatte. I forlengelsen av dette vil vi også understreke at det er behov for opplæring av dommere og meddommere for å øke kunnskapen rundt voldtekt som kjønnet seksuell vold mot jenter og kvinner. Her viser vi spesielt til at FNs Kvinnekomité har bedt om “tilstrekkelig opplæring av aktører i rettsvesenet og helsevesenet” for nettopp kjønnsbasert vold. 

Voldtekt har store helsemessige og økonomiske konsekvenser på individ -og samfunnsnivå. Konsekvensene rammer dessuten jenter og kvinner hardest og i størst grad da flertalllet som utsettes for voldtekt er kvinner og jenter. Som utvalget trekker frem foreligger det flere studier som viser at det å ha blitt utsatt for voldtekt er forbundet med en rekke fysiske og psykiske heseplager, og særlig at det øker risikoen for å utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 8,5 prosent av kvinner i Norge har diagnosen PTSD. Fysisk og psykisk sykdom medfører konsekvenser for sykefravær og samfunns- og arbeidsdeltakelsen.

Med den høye forekomsten av voldtekt mot jenter og kvinner i samfunnet vårt følger det også med negative konsekvenser for opplevd trygghetsfølelse. Kvinner og spesielt yngre kvinner går med en frykt for å bli utsatt for kriminalitet, herunder også voldtekt, i langt større grad enn gutter og menn. Når jenter og kvinner bærer på følelser av utrygghet og frykt forbundet med å potensielt bli utsatt for seksuell vold, påvirker dette friheten og handlingsvalgene til jenter og kvinner på en svært inngripende måte. Samlet sett viser dette hvor alvorlig problemet med voldtekt er, både i et likestillings- og kjønnsperspektiv, folkehelseperspektiv og samfunnsperspektiv. All den tid voldtekt ikke bekjempes og forebygges er jenters og kvinners muligheter til god helse, fullverdige liv og arbeids- og samfunnsdeltakelse svekket.

Myndighetene må nå ta sitt ansvar. Derfor ser vi det nødvendig med helhetlig og samordnet innsats mot vold og overgrep som omfatter forebyggingsarbeidet, støtte- og hjelpeinstanser og rettsapparatet. Vi støtter derfor utvalgets anbefaling om at det opprettes et nytt statlig organ som skal sikre permanent og synlig satsing mot de ulike formene for vold som omfattes av Istanbulkonvensjonen: vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, seksuell vold (herunder voldtekt), seksuell trakassering i det offentlige rom.

Avslutningsvis, vil Norges Kvinnelobby gi sin støtte til utvalgets kritiske gjennomgang av myndighetenes manglende innsats på voldtektsfeltet. Det blir viktig nå at denne rettmessige kritikken tas videre og omsettes i reelle endringer. Det må skje i form av tilstrekkelig finansiering og tilstrekkelig tildeling av ressurser på voldtektsfeltet. I tillegg må en tydelig kvinne- og kjønnsdimensjon legges til grunn i utformingen av alle forebyggings- og hjelpetiltak, i ressursbruk samt i håndteringen og behandlingen av voldtektssaker i hele straffesakskjeden. 

Norges Kvinnelobby takker for muligheten til å få komme med våre innspill. Den norske kvinnebevegelsen er en viktig ressurs for myndighetens arbeid på voldtektsfeltet, og med det ber vi politikerne og myndighetene involvere kvinnebevegelsen som samarbeidspartner mye mer aktivt i deres arbeid fremover når det gjelder all vold mot kvinner. Vi utdyper gjerne våre innspill ytterligere, hvis det er behov for det. 

Med vennlig hilsen

Norges Kvinnelobby

Helle Borgen

Leder