Høringssvar Norges Kvinnelobby - NOU 2023: 29 Abort i Norge - Ny lov og bedre tjenester

Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for norsk kvinnebevegelse, med ni medlemsorganisasjoner, som alle jobber for å bedre kvinners stilling i Norge.

Medlemsorganisasjonene er: Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Juridisk rådgivning for kvinner, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten i Norge, Kvinnegruppa Ottar, Kvinneuniversitetet i Norden, Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening, Nyfeministene. Mange av foreningene leverer også egne høringsinnspill.

Våre medlemsorganisasjoner er enige om at vi trenger en ny abortlov i Norge med utvidede rettigheter.

Abort skal være en trygg og faglig forsvarlig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Abortlovgivningen må bygge på oppdatert kunnskap. Lovlig og trygg abort er en kvinnerettighet, og en abortlov som begrenser denne betyr innskrenkning av kvinners muligheter til å styre sitt liv og framtid, og er dermed kvinnediskriminerende. Menn må aldri møte i abortnemnd - abortnemnd er en særdomstol for kvinner.

Vi viser her også til Verdens helseorganisajson sine anbefaling på abort og FNs kvinnekomite sine anbefalinger til Norge: Cedaw av 2 mars 2023 /Cedaw/C/NOR/CO11, side 13 , punkt 47d, hvor det står: Ensure that the abortion law respect the autonomy of women and consider the posibility of removing the involvment of an abortion board.

Lovlig og trygg abort gir også like muligheter til å styre sitt liv mellom kvinner. Alle innskrenkende rettigheter rammer kvinner ulikt- de dårligst stilte kvinnene hardest, for eksempel dårlig stilte økonomisk, i voldelige forhold, migrantkvinner mfl.
Norges kvinnelobby har støttet aktivt opp om «Kvinnebevegelsens abortutvalg», som ble satt ned som et skyggeutvalg til det offisielle abortutvalget. Dette skjedde fordi ingen av kvinnebevegelsens nominerte kandidater fikk plass i det offisielle abortutvalget og har bidratt til å belyse debatten fra et kvinneperspektiv. Kvinnebevegelsens abortutvalg har blant annet lansert et hefte der abort diskuteres grundig. Vi viser også til deres høringsuttalelse.

NOU 2023: 29 Abort i Norge gir en gjennomgang av menneskerettighetenes betydning for kvinners selvbestemmelse. Utvalget skriver at en statlig regulering av abort griper inn i kvinners menneskerettigheter. Dersom en stat skal regulere abort, skal begrensningene «ikke krenke kvinners menneskerettigheter ved å sette kvinnens liv i fare, utsette kvinner for fysisk eller psykisk smerte i strid mot forbudet mot tortur, diskriminerer kvinner eller utgjøre vilkårlige inngrep i privatlivet hennes» (s. 59). Vi støtter dette perspektivet og mener det er kvinnen selv som er best i stand til å fatte beslutning om hun ønsker å gjennomføre svangerskapet eller ikke. Ingen kvinne bør tvinges til å fullføre, og alle barn bør komme ønsket til verden.

Norges kvinnelobby mener loven må slå fast at trygg abort er en rettighet, og at loven ikke kan ha som uttalt mål at antall aborter skal reduseres. Vi mener retten til abort bør grunnlovsfestes, slik det nylig er gjort i Frankrike.

Abortloven bør bruke ordet kvinne, ikke den gravide. Abort gjelder kun biologiske kvinner. Vi viser til kritikken fra FN på kjønnsnøytraliteten Norge bruker i språket i lover o.l. Slik usynligjøres at saken dreier seg om diskriminering eller frigjøring av kvinner, og at abortkampen henger sammen med kamp om også andre kvinnerettigheter. Usynliggjøring er en hersketeknikk. Den håndfull juridiske menn som blir gravide bør absolutt sikres rett til abort etter loven, men på andre måter enn gjennom usynliggjøring av kvinner. Kritikken fra FN på kjønnsnøytralitet er på CEDAW , samme dokument, s 3, 4 punkt 14 og 15, hvor FN tilrår “gender sensitive rather than gender-neutral approach in its legislation”.

Når det er sagt viser land som har høyere ukegrense for selvbestemt abort enn det vi har i Norge at det ikke er noen sammenheng mellom øvre grense på abort og antall senaborter. Nesten alle aborter skjer i løpet av de første 12 ukene og 92 prosent skjer før uke 10. Det er derfor ingen grunn til å frykte at tallet på aborter etter uke 12 vil øke dersom kvinner bestemmer selv. Alle medlemsorganisasjonene i lobbyen ønsker å utvide ukegrensen for selvbestemt abort til minimum uke 18, og lobbyen støtter derfor flertallet i utvalget sitt forslag til ukegrense. Dette vil øke kvinners rett til selvbestemmelse. Mange av organisasjonene vil imidlertid gå lenger og ha høyere ukegrense. Se de enkelte organisasjonenes høringssvar for nærmere begrunnelse for disse standpunktene.

Vi kan uansett slå fast at den foreslåtte utvidelsen til uke 18 er sterkt ønsket av en samlet norsk kvinnebevegelse. Og de fleste av våre medlemsorganisasjoner går lenger enn dette, og ønsker rett til abort uten nemder også etter uke 18. Vi støtter ikke nemnder under noen del av svangerskapet.

Unntaket er Norske Kvinners Sanitetsforening som har et standpunkt om 18 ukers grense. Se deres eget høringssvar for begrunnelse.

I Norge i dag blir de veldig få abortene etter uke 18 utført etter nemndbehandling fram til uke 22. Det nye forslaget til abortutvalget om sammensetning av nemndene etter uke 18 skaper bekymring. Primærnemnd består i dag av to leger. Nytt forslag er at nemnda skal bestå av lege, en med helsefaglig bakgrunn og en jurist. Det foreslås også færre nemnder og mer bruk av digitale møter, eller at kvinnen ikke skal møte, men bare sende inn skriftlig søknad. Vi er bekymret for større geografisk avstand for dem som vil møte fysisk. Vi ser heller ingenting som tyder på at de nye nemndene vil oppleves mindre krenkende enn de gamle. I de nye nemndene vil det være «tre mot en», og de skal ikke gi veiledning og informasjon, men bestemme og gi en skriftlig begrunnelse.

I Norge i dag kreves det at alle aborter utføres i spesialisthelsetjenesten. Dette selv om de aller fleste svangerskapsavbrudd skjer ved medikamentell abort. Totalt i 2022 var 9 av 10 aborter utført medikamentelt. Siden 2008 har de fleste selvbestemte svangerskapsavbrudd vært utført medikamentelt. I Norge er det lange avstander og kvinner må enkelte steder reise mange timer for å komme til sykehus for å få utført en medikamentell abort. Den medisinske utviklingen innenfor abort gjør at kvinnen kan få den behandlingen hun har behov for gjennom sin primærhelsetjeneste; fastlege og helsestasjon. I Canada kan preparatene for medikamentell abort fås direkte fra farmasøyt eller helsepersonell, og i Australia kan fastleger skrive ut preparatene. En utvidelse av retten til selvbestemt abort og mer tilgjengelige hjelpetjenester i primærhelsetjenesten er også viktige tiltak for å bekjempe skam og stigma knyttet til abort. Ved å sikre tilgang til medikamentell behandling lokalt, kan man både skrive ut preparatet og følge opp pasienten ved behov. Dette vil også være i tråd med anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon og vil kunne bidra til at flere kvinner får gjennomført abort tidligere i svangerskapet. Norges kvinnelobby støtter at medikamentell abort blir tilgjengelig i primærhelsetjenesten.

Utvalget er opptatt av at kvinner som har gått gjennom en provosert eller spontan abort, skal gis et godt offentlig tilbud. Mange fastleger og jordmødre tilbyr på eget initiativ oppfølgingssamtale til kvinner som har gjennomgått abort, enten spontan eller provosert. Utvalget mener at dette tilbudet bør systematiseres, og at kvinner ikke skal betale egenandel for denne oppfølgingssamtalen. Utvalget mener det er behov for å opprette et gratis offentlig tilbud til kvinner etter provosert abort. Ordningen bør innrettes på en måte hvor kvinner som ønsker tilbudet, opplever det som tilgjengelig uten at tilbudet skal være oppsøkende. Norges kvinnelobby støtter en slik ordning.

  • Abort skal være en trygg og faglig forsvarlig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle.

  • Norges kvinnelobby foreslår at abort skal være en rettighet nedfelt i Grunnloven.

  • Primærhelsetjenesten, i tillegg til spesialisthelsetjenesten, skal kunne tilby medisinsk (medikamentell) abort når det er forsvarlig.

  • Ut fra våre prinsipielle betraktninger, mener vi at abortnemndene bør avvikles.

  • Kvinner som har behov, skal få faglig støtte og veiledning.

  • Kvinner må få gratis tilbud om oppfølging før, under og etter både selvbestemt abort og spontanabort.