Høringssvar Norges Kvinnelobby - Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) Trygghet for alle
Norges kvinnelobby vil at opptrappingsplanen, heretter "planen", skal føre til reel forandring. Her er noen innspill til planen fra oss, etter få dagers anledning til å jobbe fram et notat.
Voldsstatistikken for kvinnedrap/femicide i 2023 og drapene hittil i 2024 gjør behovet for endring skrikende. Derfor er det nødvendig at planen konkretiseres, at det settes frister og delmål. En må ha en flerårig økonomi knyttet til opptrappingsplanen, slik en har for opptrappingsplanen for psykisk helse. Det må settes tydelige mål i planen, for eksempel ved at alle kommuner skal (ikke bør) ha handlingsplan mot vold og overgrep. Dette kan ikke være valgfritt.
På tross av gode innspill fremstår planen nå mer som en fortsettelsesplan av det en driver med allerede, i stedet for en skikkelig storsatsing som vi trenger.
I planen påpekes de store samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold og overgrep, hvor kostnadene er beregnet til over 90 milliarder. Men hva bevilges til arbeidet mot vold og overgrep? Det er kun satt av millioner. Vi mener dette er altfor lite ressurser til å gjøre framgang i forekomsten av vold og overgrep.
Planen viser korrekt til at vold mot kvinner er omfattende og økende i Norge både hva gjelder drap og andre typer vold og at volden både er resultat av og medfører ulike-stilling. Det refereres også til kritikken fra FN-systemet om at Norge snakker om vold og overgrep på en kjønnsnøytral måte. Med kjønnsnøytralitet skjules diskriminering av kvinner og jenter og mennene usynliggjøres som gjerningspersoner. Vi ser at planen i sin helhet mangler en kjønnet forståelse av vold og overgrep. En kjønnet forståelse må på plass for at tiltakene mot vold og overgrep skal få best mulig effekt i realiteten. Vi etterlyser bruk av begrep som kvinnedrap, femicide og drap på kvinner. Ingen av disse begrepene er brukt i planen. Vi ønsker bruk og drøfting av disse begrepene. Planen omtaler heller ikke kvinneorganisasjonene som en part i kampen mot vold mot kvinner og jenter. Dermed er heller ikke en økt finanisering av disse med i planen.
Den norske kvinnebevegelsen bygde opp krisesenterne/nødtelefoner i Norge på frivillig basis fra slutten av 1970-tallet. Den gangen ville en ikke se volden mot kvinner, den ble kalt husbråk. Mange politikere lokalt argumenterte mot bevilgninger til krisesentrene - noe slikt behov fantes ikke i deres kommune. Kvinnebevegelsen og krisesentrene har fått fram at menns vold mot kvinner er et mønster i samfunnet, at den er menns ansvar og ikke er/skal være den enkelte kvinnes ansvar, skyld eller skam. Krisesenterene forebygger vold mot kvinner og barn og planen burde trukket fram dette. Planen må sette fokus på behovet for styrkingen av krisesentrene, av deres muligheter til langvarig oppfølging og VO-linja. Det må opprettes et samisk krisesentertilbud, som planen sier. Dette er en kritisk mangel for kvinners mangel til å finne skjul. Vi krever at det settes en frist for opprette samisk krisesenter på nytt.
Forebygging av vold mot kvinner i rus/rusbehandling
Kvinner i rus og rusbehandling er ekstra utsatt for vold. Botilbud og behandlingstilbud må være kjønnsadskilt for å beskytte mot overgrep, vold og drap- og for å gi kvinner selvtillit til å stå på egne bein og ikke domineres av menn i prosessen med å komme seg ut av rusen.
Kvinner i prostitusjon/menneskehandel og kvinner uten selvstenidg opphold
Kvinner i prostitusjon er utsatt for drap, vold og overgrep. Mange er kommet til Norge som del av menneskehandel. Norge må håndheve sekskjøpsloven og ta vare på kvinnene, ikke retraffickere dem. Hensyn til de voldsutsatt kvinnene må overordnes hensyn i utlendingsloven. Det samme gjelder andre kvinner uten selvstendig rett på opphold. Når det rulles opp halliksaker/menneskehandlel saker må kundene få straffemessige konsekvenser samtidig som bakmennene tas.
Kvinner trenger tiltak som virker. Besøksforbud, alarmer og omvendt voldsalarm
Voldsalarm hos kvinnen fungerer dårlig. Besøksforbud både med og uten alarm hos kvinnen blir svært ofte, ja, regelmessig brutt. 250 personer har brutt vedtak om besøksforbud mer enn 10 ganger. Voldsalarm regulerer i de fleste tilfeller ikke mannens adferd. Omvendt voldsalarm fungerer derimot godt. Den regulerer mannens kriminelle adferd og gir kvinnen frihet. Den forebygger drap på kvinner og barn. Vi krever at omvendt voldsalarm må være hovedregelen- en må bruke de metodene som virker. 200 voldsalarmer for delt på hele landet er en dråpe i havet. Byrden må legges på voldsutøver, ikke på hans ofre. Omvendt voldsalarm gir også mulighet for mannen til å være i jobb og ha et liv i motsetning til f. eks å sitte i varetekt .
Opplæring av dommere og meddommere i kvinnerettigheter
Som planen påpeker er Norge bundet av bla menneskerettighetene, kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen. Det betyr at Norge har plikt til å beskytte kvinner mot vold og overgrep. Ut fra domspraksis kan vi se at norske dommere og meddommere trenger opplæring i menneskerettighetene til kvinner og de konkrete forpliktelsene til Norge. Særlig vises den manglende forståelsen i de sakene som har vært oppe om omvendt voldsalarm. Begjæringen om voldsalarm er avslått av retten i mer enn 50 % av sakene. Når vi ser antallet draps-saker er dette urimelig. Skal dommeren ta mer hensyn til ubehag og noe innskrenking av fysisk frihet for mannen enn til kvinnens og barnas trygghet og sikkerhet?
Voldtekt er en nesten staffefri forbrytelse
Også i voldtektsaker er det for lite rettsvern for kvinnen. Etterforskningen kunne vært bedre, feks må det brukes mer inngripende metoder for å klarlegge faktum. Dommerne dømmer til fordel for mannen. Rommet for rimelig tvil i voldtektssaker er urimelig stort. Kreative forklaringer godtas. Om en gjerningsmann bare er lur nok til at han tilstår samleie, men hevder frivillighet, er en nesten sikker på frifinnelse. En "bare ja betyr ja" -basert samtykkebestemmelse om voldtekt vil gjøre domfellelse noe lettere, og vi håper regjeringen snarest legger fram et slikt forslag for Stortinget. En slik bestemmelse gir kvinnen økt rettsvern uten at menns rettsikkerhet svekkes.
Foreldrerett og vold mot kvinner og barn
Retten til et liv fritt for vold og trusler må stå over foreldres/fars rett til samvær. Det er voldsutøveren som skal bære konsekvensen av sin adferd. Bringe -og hentesituasjoner gir anledning til press, trusler og vold mot mor. For barn er det truende å være hos en de har sett har begått vold mot mor. Det er latterlig når voldelige menn påberoper seg likestilt foreldreskap. Kvinner i voldelige forhold er tvunget til å gå i forhandlinger rundt samlivsbrudd om barnefordeling. Fedreretten overstyrer her trygghet for mor og barn.
Opprop - ikke én til
Norges kvinnelobby har sammen med med andre demonstrert mot partnerdrap under parolen Ikke én til. Etter dette har vi sammen med andre laget et bredt opprop som vi ber stortinget lese og ta hensyn til. https://www.opprop.net/ikke_en_til_stopp_drap_pa_kvinner