Høringssvar fra Norges Kvinnelobby- Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd
Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for kvinner og jenters menneskerettigheter. Våre medlemsorganisasjoner er: JURK- Juridisk rådgivning for kvinner, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Kvinneuniversitetet Norden, Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening Nyfeministene.
Flere av våre medlemsorganisasjoner har sendt inn høringsinnspill, og vi viser til og stiller oss bak disse. Vi gjentar her ikke hele deres argument-rekker og kilder.
Vi har lest Oslo Tingretts høringsinnspill og vil slutte oss til dette, slik tingrettsdommere i Salten og Lofoten tingrett også gjør.
I denne høringsprosessen er det uklart hva en skal uttale seg om siden dette arbeidet har gått i to runder. Med kortere høringsfrist enn normalt og høringsperioden lagt til sommermånedene gir det lite grundige prosesser og muligheter for det sivile samfunn.
For kvinnebevegelsen gjelder også at høringen går samtidig med mannsutvalgets innstilling og endringer i krisesenterloven, som begge kan være sentrale for kvinners rettslige og faktiske stilling. Disse tre samtidige høringene på sommerstid gir kvinnebevegelsen urimelig lite tid til høringsarbeidet, selv om endringer har svært stor innvirkning på kvinners stilling. I tillegg kommer at kvinneorganisasjonene og lobbyen er dårlig finansiert og dermed ikke kan spille den rollen som er naturlig.
Premisset om likestilt foreldreskap er feil. Det er ikke likestilling i Norge i dag- vi er ikke «nesten i mål» forslaget bygger således på ett feil premiss. Hvis en vil kan en en se diskrimineringen av kvinner i vårt samfunn- se på lønn og formue, på voldtekt, overgrep, seksuell trakassering, vold og drap.
En ide om likestilt l foreldreskap i en virkelighet hvor makten mellom menn og kvinner er ulik og volden fins, setter kvinner og barn i en utsatt posisjon. Ideen om likestilling som en realitet skygger for volden mot barn og volden mot kvinner, volden skjules og drøftes ikke, eller den gjøres til sjeldne unntak. Og da kommer tanken at en må lage lovgivningen for «de vanlige», der det ikke er vold og makt og overgrep. Vi ser det annerledes- i et samfunn med diskriminering og vold mot kvinner og vold mot barn må en barnelov ta det som utgangspunkt.
Er det kvinnene som er problemet for mer likestilling? Menns vold mot kvinner og barn synligjøres ikke i forslaget. Samværssabotasje blir derimot beskrevet som en hindring for likestilt foreldreskap. Det må tas tiltak mot henne. Dette legger skylden på kvinner, uten at uberettiget samværssabotasje er dokumentert. Kvinner burde oftere nektet å bidras til fars samvær, fordi en har avvergeplikt.
Altfor ofte går det tid før mor klarer å beskytte seg selv og barna. Samfunnet og barneloven bør støtte henne i dette. På den andre siden vet vi at menn har stor bidragsgjeld, menn følger ikke opp samvær- de avlyser og utsetter, de skuffer barna. Dette blir ikke kommunisert i saken. Videre er premisset feil også rent biologisk--vi er ikke likestilte som foreldre i utgangspunktet- barnet kommer ikke med storken som det kan se ut som i innstillingen, men blir født av mor. Barnet trenger mor biologisk, det har rett til å bli amma. Nybakte mødre har rett til å ha barnet hos seg og amme det. Det har vært gjengitt rettsavgjørelse som gav far som aldri hadde bodd med mor rett il å passe barnet hos seg, mens mor fikk beskjed om at hun kunne pumpe seg. Da settes farsrettigheten til barnet foran mor og barns biologiske behov.
Flytteforbud
Norges kvinnelobby er for at kvinner skal ha rettigheter til selvstendige liv med valg av bosted, bolig, egen økonomi, utdannings og yrkesvalg, rett til omsorg fra og ovenfor sine nærmeste slektninger og rett til å etablere ny familie og få nye barn. Dette må også gjelde den store gruppa kvinner med barn som ikke bor med barnefar. I eldre tider var det stavnsbånd, det var begrensninger, flytteforbud, etter loven for å hindre at bønder i visse aldre flyttet. Et flytteforbud er å gjenopprette en slik personlig ufrihet som står i motsetning til det moderne samfunn. Flytteforbud vil ramme særlig hardt de som flytter for å komme unna ulike typer vold og overgrep. Vi kan ikke se at samværsforelderen er foreslått å få noen flytterestriksjoner. Dette må ansees som kvinnediskriminering.
Delt omsorg
Norges kvinnelobby er positiv til at det er mulig og ganske vanlig å avtale delt omsorg. I takt med utviklingen blir ordningen mer og mer brukt uten påtrykk. Delt omsorg krever imidlertid tett samarbeid mellom foreldrene. I svært mange tilfelle ser dette ut til å gå bra slik at barnet får god, trygg og stabil omsorg og foreldrene har gode liv. Tvungen delt omsorg Tvungen delt omsorg vil derimot legge til rette for mer konflikt rundt barnet. Det blir mange kontaktpunkter som en part ikke ønsker, og mange mulige stridspunkter. I konfliktsaker er det ofte vold, og vi vet at vold fra mot forelderen, oftest mor, også er vold mot barnet. Både mor og barn bør beskyttes mot fars vold, og det er kan absolutt være bra hvis mor flytter unna far, både for mor og barn. Å flytte unna kan være en måte å få slutt på fortsettelsesvolden- volden som nettopp ofte skjer ved overlevering av barn mellom foreldrene.
Vold starter ofte under svangerskapet
Vold mot kvinner starter ofte under svangerskapet og forsetter videre. Volden mot fosteret fortsetter ofte mot barnet etter fødsel. Kvinner med barn oppsøker krisesenter etter lengre tid med vold enn kvinner uten barn gjør. Kvinner godtar vold for å «holde familien sammen» Alle nye lover og regler må derfor legges opp slik at kvinner og barn kommer seg unna volden så fort som mulig, de må ikke legge opp til at barnemor tvinges til kontakt med mannen. Normene, lovene eller meklingene må ikke legges opp slik at en overser volden, og pålegger kvinnen å gjennomføre samvær. Å pålegge samvær med voldsutøver/overgriper er i seg selv et overgrep. Så lenge volden blir så lite oppfatta i hjelpeapparatet og kvinnen utsettes for systemvold vil vi være skeptiske til tvungen mekling, den er ikke voldssensitiv nok i dag. Er det de beste fedrene som hevder sine rettigheter? Det er dessverre ikke alltid de beste fedrene som hevder sine rettigheter til barna og går i konflikt. Dette er grundig beskrevet i andre høringsuttalelser.
Det er urovekkende at voldelige menn kan bruke ideer om «likestilt foreldreskap» som våpen for å få rettigheter. For så å bruke rettighetene til vold og trusler mot barn og mor, til hevn og kontroll. Rettighetene gir voldsutøver tilgang på sine offer. Vi reagerer på at en er i saksframlegget/forslaget er opptatt av rettigheten til barnet og myndigheten over barnet, men ikke så opptatt av ansvar og omsorg for barnet på barnets premisser.
Fullmaktsforelder og myndighet
Norges kvinnelobby er uenig i det foreslåtte begrepet fullmaktsforelder, og at denne skal ha halve myndigheten over barnet, uten at dette er knyttet til vilkår om omsorg og ansvar i det daglige. Å innføre en slik ordning vil bety at denne forelderen vil kunne nekte barnet goder som pass, bankkort, vipps, fritidsaktiviteter og skoleturer ma, uten selv å få de negative følgene av dette. Samtidig som barnet blir kontrollert, fungerer også dette som hevn og kontroll av mor. Dette systemet er å legge til rette for negativ sosial kontroll, og vi vet at barn og deres mødre opplever dette allerede, og at hele livet blir et strev for helt daglige avgjørelser.
Rettigheter for voldelige og overgripere
De som har begått vold og overgrep mot barn eller medforeldre/bonusforeldre har selv brutt med ideen om et likestilt foreldreskap og kan ikke tilkjennes slik rett eller i det hele samvær med barn/kontakt med mor. Her må avgjørelser fattes ut fra føre var prinsippet. Et barn har ikke plikt til samvær. En forelder har ikke plikt å presse barnet til samvær når det er vold/overgrep/ustabilitet som er til skade eller fare for barnet og hovedforelderen. Vi ønsker en barnelov som beskytter mot vold og kontroll.
Med vennlig hilsen Helle Borgen
Leder i Norges Kvinnelobby.