Høringssvar fra Norges Kvinnelobby- Mannsutvalgets rapport

Vi og våre medlemsorganisasjoner arbeider for å bekjempe all diskriminering av jenter og kvinner. Norges Kvinnelobby arbeider for jenters og kvinners menneskerettigheter i tråd med blant annet FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. 

Vi viser til medlemsorganisasjonene sine høringsinnspill, og tilslutter oss JURK sin høringsuttalelse.

Det er positivt at Mannsutvalget hadde som utgangspunkt å ta for seg menns utfordringer i Norge, men vi savner en kritisk kjønns- og maktanalyse i rapporten som tar hensyn til kvinners utfordringer sett i sammenheng med menns. Norges Kvinnelobby er svært kritiske til store deler av forslag til tiltak i rapporten, begrunnelsene bak, og kritiske til det narrativet som presenteres og som ligger til grunn i rapporten. 

Det er kritikkverdig at store deler av Mannsutvalgets rapport baserer seg på en forestilling om at likestillingskampen er over for kvinner, og at det nå er menns tur. Dette er gjennomgående i hele rapporten der menns utfordringer presenteres som likestillingsutfordringer uten å ta høyde for at det kan skyldes en mannsrolle som er skadelig for menn eller at menn diskrimineres på andre grunnlag enn kjønn. Menn har ikke likestillingsutfordringer fordi de er menn, men blir diskriminerte på grunn av bl.a klasse, etnisitet, seksualitet eller funksjonsnedsettelser. Å utvide likestillingsbegrepet innebærer å vanne ut begrepets betydning. Det er for eksempel ikke en likestillingsutfordring at menn gjennomsnittlig har kortere forventet levealder enn kvinner, dette har fysiologiske grunner og er konstant i alle samfunn.

Kjønnsnøytral likestillingslov

Et av forslagene til tiltak nr. 32 er å fjerne kvinners særskilte vern i formålsparagrafen til likestillingsloven. Norges Kvinnelobby ser på dette forslaget som alvorlig og dårlig begrunnet.

En formålsbestemmelse som gir kvinner et særskilt vern i loven, går ikke på bekostning av menn, men en kjønnsnøytral formålsbestemmelse kan gå på bekostning av kvinner. Når norsk lovgivning generelt er kjønnsnøytral, er det nødvendig å beholde en formålsbestemmelse til likestillingsloven som anerkjenner kvinners posisjon i samfunnet. Norsk likestillingspolitikk har tidligere vært sterkt kritisert av FNs kvinnekomité (CEDAW, 2017). Av CEDAWs rapport fra 2017 ba de om dokumentasjon på at en kjønnsnøytral likestillingspolitikk ikke svekker kvinners rettigheter i Norge. Norske myndigheter svarte i en rapport fra 2021, der de blant annet viser til dagens formålsparagraf som bevis på at dette ikke er tilfellet, sammen med udokumenterte utsagn om at kjønnsnøytral utforming av lover og forskrifter ikke er til ugunst for kvinner. 

Mannsutvalget skriver at kvinners særskilte vern i loven ble foreslått endret i 2009, men at bestemmelsen ble værende etter sterkt press fra kvinnebevegelsen og fagbevegelsen. Likevel presenterer mannsutvalget ingen konkrete data som indikerer at en kjønnsnøytral formålsbestemmelse ikke vil komme negativt ut for kvinner, men heller påstander om at det “ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som gruppe som er mest utsatt for diskriminering” (NOU 2024: 8, kap. 11.5). Det er leit at kvinnebevegelsen gjentatte ganger er nødt til å forsvare sitt eget diskrimineringsgrunnlag, og forsvare behovet for dagens formålsparagraf.

Menns vold mot kvinner

Mannsutvalget påpeker at volden som rammer kvinner og menn er forskjellig, men utelater flere viktige aspekter ved dette. Utvalgets manglende analyse av makt er spesielt synlig under kapittel 9 om vold. Kjønnsroller brukes selektivt, og til fordel for mannsutvalgets fortelling om at det nå er “menn som er diskriminerte”. Slik det fremgår i underkapittel 9.4 om vold i nære relasjoner, legitimerer mannsutvalget menns irrasjonelle frykt for å bli feilaktig anklaget som overgripere, gjennom å argumentere for at kvinner i parforhold kan være voldsutøvere overfor mannlige partnere ved å “true med voldsanklager”. Dette bidrar til å bygge opp under myten om at kvinner lyver om og anmelder menn for vold og overgrep, når vi vet at dette ikke er tilfellet. I tillegg er voldtekt nærmest straffefritt i Norge i dag, og majoriteten av voldtekter blir aldri anmeldt. 

Vi savner en bredere diskusjon av menns vold mot kvinner, og en tydeliggjøring av at volden som rammer både menn og kvinner er av menn som voldsutøvere. Én av fire kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for vold etter fylte 18 år, og én av fem jenter rapporterer at de har blitt utsatt for seksuelt misbruk i barndommen og i ungdomstiden. En av fem kvinner har opplevd voldtekt minst én gang i livet, der halvparten av dem var under 18 år da voldtekten skjedde. Videre har kvinner en høyere voldsbelastning sammenlignet med menn. Det er behov for forebyggende og holdningsskapende tiltak som retter seg mot gutter og menn for å motvirke normer som fremmer vold og skadelig seksuell atferd. Vi ser også behov for holdningskampanjer som fremmer respekt for jenter og kvinner.

Norges Kvinnelobby støtter tiltak 31 om å styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner. 

Familie

Vi er uenige i at det skal bli enklere for domstolene å idømme delt bosted, og at samværsforeldre skal få mulighet til å nekte den som har hovedomsorgen innenlands flytting av barnet. Vi mener  dette tiltaket vil være i strid med grunnlovens prinsipp om fri bevegelse innenfor landets grenser og rett til å fritt bestemme sitt bosted og mors menneskerettigheter. 

Utvalgets forslag vil i realiteten innebære å innføre flyttenekt ved samlivsbrudd. Dette underbygges eksempelvis av påstander om at “regler og praksis for fordeling av ansvar for barn ved samlivsbrudd støtter ikke opp om likestilt foreldreskap”  og at det fører til foreldrekonflikter og gjør samvær vanskelig hvis bostedsforelderen flytter med barnet. 

Vi ser at det kan være fordelaktig for barnet at det er enkelt å være sammen  med samværsforeldre, men det er mange tungtveiende grunner til at bostedsforeldre ønsker å flytte som oppveier for dette. Dette kan være utdanning og jobb, men også å komme bort fra en voldelig relasjon. 

For voldsutsatte mødre vil det få svært store og alvorlige konsekvenser for deres liv, helse, trygghet og frihet dersom de skulle nektes å flytte vekk fra en tidligere voldsutøver som de har felles barn med. Vi kan ikke se at Mannsutvalget har tatt innover seg hensynet til beskyttelse av og sikkerhet for voldsutsatte mødre og barn i dette forslaget de kommer med. Det er svært kritikkverdig. Forskning viser at et foreldresamarbeid etter samlivsbrudd blir en ny arena for voldsutøvelse og at fortsettelsesvolden etter samlivsbrudd fører til helsebelastninger, dårlig livskvalitet og utstøting fra arbeidslivet for voldsutsatte mødre. 

Samværsordninger skal være til beste for barnet, ikke et mål for å oppnå likestilling mellom foreldre og løse et påstått problem om at fedre får mindre samvær enn de ønsker. Andre problemer ved dagens situasjon, som for eksempel at samværsrettigheter skaper anledning til å fortsette vold mot mor etter samlivsbrudd, at samværsfedre ikke følger opp avtalt samvær eller at de skylder milliarder i barnebidrag, drøftes ikke. 

Arbeidsliv og utdanning

Vi er kritiske til narrativet om at gutter og menn er tapere i skole og arbeidsliv og finner heller ikke at rapporten underbygger et slikt narrativ. 

En OECD-rapport fra 2024 (Education at a Glance) viser at menn som ikke fullfører utdanningen klarer seg bedre i arbeidslivet og oppnår høyere lønn enn kvinner uten utdanning, og at selv om flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning, har menn både høyere lønn og høyere andel sysselsetting. Det er også merkverdig at jenters gode skoleprestasjoner ikke fremstilles som en likestillingssuksess, men heller som et nederlag som utspiller seg som både negativt for jentene og guttene.

Det er for kunstig å fjerne de 10 % øverste fra inntektsstatistikken som for det meste er menn. Det er en rekke andre faktorer enn kjønn som forklarer at noen menn har lav lønn, som for eksempel innvandrerbakgrunn og lav utdanning. Det er flere kvinner enn menn som står utenfor arbeidslivet og selv om vi støtter at det settes inn tiltak for disse er det viktig at disse tiltakene ikke retter seg spesielt mot menn. 

Det vi anser som et problem i arbeidslivet er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og det må tas strukturelle grep for å bedre lønn og skape flere heltidsstillinger og karrieremuligheter innenfor mange kvinnedominerte yrker. 

Norges Kvinnelobby takker for muligheten til å få komme med våre innspill. Den norske kvinnebevegelsen er en viktig ressurs for myndighetenes arbeid på likestillingsfeltet, og med det ber vi politikerne og myndighetene involvere kvinnebevegelsen som samarbeidspartner mye mer aktivt i deres arbeid fremover når det gjelder all likestillingspolitikk. Vi utdyper gjerne våre innspill ytterligere, hvis det er behov for det.