Statsbudsjettet 2015

NORGES KVINNELOBBYs MERKNADER TIL FORSLAG TIL STATSBUDJSETT
Norges Kvinnelobby er en paraplyforening for kvinneorganisasjoner i Norge. Lobbyen ble stiftet i 2014. Det er i dag ni medlemsorganisasjoner i Lobbyen. Vi presenterer her vårt syn på utvalgte punkter i Regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett.

Barnetillegget til uføretrygden
Regjeringen foreslår et standardisert barnetillegg på 7020 kroner årlig per barn, i stedet for det tidligere behovsprøvde barnetillegget. Det innebærer en kraftig årlig reduksjon, nettopp for de personene som etter dagens ordning var vurdert som de med størst behov for mer. Endringsforslaget bygger på en ide om at uføretrygdede mangler insentiver for å arbeide. Realiteten er nok heller at mange uføretrygdede faktisk ikke kan arbeide, samt at mange uføretrygdede som kunne ha arbeidet noe ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Å straffe disse menneskene og barna deres økonomisk, hjelper ingen. Kvinnelobbyen stiller seg svært kritiske til dette forslaget.

Heving av inntektsgrense for å få foreldrepenger
I budsjettforslaget foreslås det å øke inntektskravet for opptjening av foreldrepenger fra en halv til en hel G. Konsekvensen er at flere kvinner vil motta engangsstønad, som normalt utgjør mindre penger enn foreldrepenger. Endringen vil særlig ramme kvinner som arbeider deltid. Kvinnelobbyen mener dette er en uheldig utvikling.

Reduksjon i overgangsstønadsordningen
Regjeringen foreslår å redusere stønadsperioden for overgangsstønad fra tre til ett år, eller til barnet får rett til barnehageplass. Overgangsstønad er en ytelse som gis til enslige forsørgere uten inntekt i en overgangsperiode etter barnet ble født eller etter man ble aleneforelder. Overgangsstønaden har vært utformet med aktivitetskrav de siste årene av stønadsperioden. Poenget har altså vært at den første tiden på overgangsstønad gir støtte i en reetablering av livet som aleneforelder, mens den andre fasen av overgangsstønad pålegger stønadsmottaker aktivitetsplikt, og er innrettet mot at stønadsmottaker skal gjøres i stand til å forsørge seg selv. At Regjeringen nå ønsker å fjerne denne siste delen av stønaden – den perioden hvor grunnlaget for mor og barns framtidige økonomiske stilling legges – er både kvinne- og barnefiendtlig.

Mindre midler til likestilling og kvinneorganisasjonene
Samtidig som det fremlegges et budsjettforslag som på flere punkter bidrar til en fattiggjøring av mødre og barn, gjøres det også kutt i midlene som skal gå til likestillingstiltak og til den delen av det sivile samfunn som er nærmest til å kritisere en slik politikk. Likestillingsorganisasjonene skal i år kjempe om enda færre midler til fordeling. For å få en god likestillingsutvikling i samfunnet vårt trenger vi kvinneorganisasjonene. Vi håper derfor budsjettforslaget endres på dette punktet før det vedtas av Stortinget.

Ingen indikasjoner på et styrket tilbudet til voldsutsatte
Ut fra statsbudsjettet fremkommer det ingen indikasjoner på at regjeringen ønsker å styrke krisesentrene. Intensjonen med Krisesenterloven fra 2010 var et tilgjengelig og likeverdig tilbud. Dette er ikke realiteten for mange voldsutsatte som har behov for et trygt sted å flykte til når livssituasjonen blir uutholdelig og livsfarlig.

Krisesentertilbudet har siden endringen av finansieringsordningen som følge av Krisesenterloven blitt skåret til beinet flere steder. 6 krisesentre har forsvunnet, og vi frykter at flere velfungerende sentre skal bli nedlagt. Ved å sentralisere krisesentertilbudet har dette medført flere steder at voldsutsatte kvinner og deres barn må reise lengre avstander for å få den hjelp og beskyttelse de har krav på. I verste fall kan dette medføre at mange ikke ser noen annen mulighet enn å forbli i et krenkende og farlig samliv. Konkurranseutsetting av krisesentertilbudene har også bidratt til økonomisk uforutsigbarhet og kan medføre at den særskilte kompetansen som krisesentrene har forsvinner. Flere kommuner som i forkant av loven hadde vedtatt å bygge nytt eller oppgradere eksisterende boligmasse, har stoppet disse planene, begrunnet med økonomi. Vi frykter at hvis ikke regjeringen tar noen kloke grep vil resultatet grunnet den stramme kommuneøkonomien bli enda større kutt i de voldsutsattes tilbud. Vi etterlyser nå den store satsningen som ble lovet i forhold til vold mot kvinner. En av denne satsningen er å styrke finansieringen av krisesentertilbudet.

Ingen satsing på hjelpetiltak for prostituerte
Regjeringspartiene har gått til valg på å avskaffe sexkjøpsloven , og ønsker etter eget sigende å satse på økte sosiale tiltak isteden. Dette gjenspeiles dessverre ikke i statsbudsjettet, der ROSA-prosjektet tilgodeses med en budsjettøkning på bare 100.000, og ingen flere midler er foreslått til exit-tiltak, kompetanse- eller arbeidstreningsprogrammer for kvinner som ønske rå komme ut av prostitusjonen.

Fjerning av bærekraftig utvikling
Nasjonalbudsjettet har siden 2007 har et eget kapittel om bærekraftig utvikling, der 17 utvalgte bærekraftsindiikatorer sier noe om hvordan utviklingen har vært om alt fra klimagassutslipp og utvalgte naturressurser. I år er både kapittelet og bærekraftsindikatorene fjernet. Dette er et alvorlig tilbakeskritt for mulighetene til å oppnå en bærekraftig utvikling. Internasjonalt er det enighet om at miljø og kvinnespørsmål henger sammen. Kvinner rammes ofte hardere av klimaendringer og annen miljøforringelse. Norges kvinnelobby ser med bekymring på dette tilbakeskrittet for bærekraftig utvikling i Norge.

Med vennlig hilsen
Margunn Bjørnholt
styreleder
Norges Kvinnelobby