Regjeringens forslag til ny abortlov

Regjeringens nye forslag til abortlov kom med tre gode kvinnepolitiske saker:

• For det første utvidelse av kvinners selvbestemmelse til uke 18.

• For det andre at det åpnes for abort utenfor sykehus, som kvinnebevegelsen har ønsket.

• For det tredje at fosterantallsreduskjon anerkjennes som abort, og dermed er selvbestemt til uke 18.

For å få flertall for denne moderate forandringen i Stortinget, foreslår regjeringen å finne en middelvei der man tar hensyn til kvinners rettigheter på den ene siden, og konservative krefter på den andre.

Dette gjenspeiles i forslagene om å beholde nemnder etter uke 18, å vedta et uspesifikt hensyn til det ufødte liv i formålsparagrafen, og at kvinners rett til abort når fosteret har skade og sykdom svekkes noe. Funksjonen og rollen til nemndene forverres ved å øke overtallet til 3, deriblant en jurist i alle nemnder.

Helseministeren framstiller det som en fordel at kvinnen ikke må møte i de nye sentraliserte nemndene. Det må ikke kvinner i dag heller, men kvinner velger i realiteten å møte i nemnd for å være sikre på å få ja fra nemnda.

Han sier også at han håper disse moderate endringene vil stå seg over mange år, på tross av at vi plasserer oss bakerst i Norden. Helseministeren påpeker selv at dette forslaget om 18 uker er moderat i forhold til andre nordiske land.

Norges Kvinnelobby mener at kvinner kan ta avgjørelser i eget liv, og ønsker full selvbestemmelse. Tradisjonelt har Norge gått i spissen for abortrettigheter internasjonalt, og Norge lå langt fremme da loven om selvbestemt abort ble vedtatt fra 1978. Forslaget til ny abortlov viser at Norge ikke lenger kan ta en ledende rolle internasjonalt for kvinners reproduktive rettigheter.

Hele Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) kan leses her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-117-l-20232024/id3050928/